Etter sabotasjene mot gassrørene Nord Stream 1 og 2 i Østersjøen, har det blitt mye fokus på Norges gassrør til Europa. Det var imidlertid først i sommer at disse rørene ble definert som vitale for Norges interesser. Det var først når det var på plass at ledelsen i nøkkelselskaper i næringen kunne motta høyt gradert informasjon om trusler.

– Vi skulle gjerne hatt bedre tid på oss for å forberede næringen, sier Sofie Nystrøm, direktør i Nasjonal sikkerhetsmyndighet NSM til NRK.

NRK har også intervjuet tidligere toppdiplomat Kim Traavik, som også var lederen for utvalget som lagde forslag til den nye sikkerhetsloven som trådte i kraft 1. januar 2019. Han er også klar på at dette burde vært på plass før.

– Det er bemerkelsesverdig og kritikkverdig at det ikke før nå i høst, er bestemt at gassrør til Europa er definert som en grunnleggende nasjonal funksjon. Vi har tapt mye tid, sier Kim Traavik til NRK.

Definisjonen grunnleggende nasjonal funksjon (GNF) for gassrørene kom ikke før i høst.

Traavik forteller at det var mye uenighet om hvorvidt olje- og gassinstallasjonene skulle inngå som en del av regelverket.

– Mye av uenighetene rundt den da gjeldende sikkerhetsloven gikk nettopp på i hvilken grad det såkalte regelverket for objektsikkerhet skulle gjelde også innenfor olje- og gassektoren, sier Traavik til NRK.

Han mener at det var bransjen selv, med Olje- og energidepartementet på laget, som var motstandere av å legge virksomheten under sikkerhetsloven. Det gikk blant annet ut på bekymringer for kostnader og tidsbruk.