Onsdag la SSB frem statistikken for miljøøkonomiske virkemidler i 2021. Tallene viser at de samlede miljøavgiftene dro inn 41,8 milliarder kroner til statskassen. Det er en økning på 12,3 prosent fra 2020.

Av dette utgjorde klimaavgifter, inkludert europeiske klimakvoter, 20,9 milliarder kroner. Den generelle CO2-avgiften sto for 8,4 milliarder kroner, mens aktiviteten på norsk sokkel totalt måtte betale 5,7 milliarder for sine utslipp i forbindelse med utvinning av olje og gass.

Totalt betalte olje- og gassvirksomheten 10,2 milliarder kroner i forskjellige miljøavgifter, og 10,0 milliarder kroner i klimaavgifter i 2021. Det var en økning fra henholdsvis 7,8 og 7,6 milliarder kroner året før.

Olje- og gassvirksomheten må betale både den norske CO2-avgiften og kjøpe klimakvoter for sine utslipp. I 2021 lå den norske CO2-avgiften på 591 kroner per tonn med CO2-utslipp, mens snittprisen på klimakvoter lå på 54,01 euro per tonn. Med en forenklet omregning fra euro til kroner betyr det at det i snitt kostet 1131 kroner per tonn med CO2-utslipp på norsk sokkel.

Norske myndigheter har som mål at kombinasjonen av den norske CO2-avgiften og klimakvotene skal komme opp i 2000 kroner per tonn innen 2030. Det var en viktig grunn til at CO2-avgiften i 2022 ble økt til 766 kroner tonnet. Samtidig har snittprisen på klimakvoter så langt i år ligget på 84,04 euro per tonn, selv om den har falt litt ned i det siste. Nå ligger klimakvotene på ca. 65 euro per tonn CO2.

Den høye kostnaden knyttet til CO2-utslipp er en viktig økonomisk motivator for å få ned utslippene på norsk sokkel, og er en av flere grunner til at oljebransjen ivrer etter å elektrifisere olje- og gassproduksjonen.

I Norge er kraftbransjen nesten utslippsfri, i hvert fall i selve produksjonen. I SSBs inndeling er kraftforsyningen kategorisert sammen med vann og avløp. Til sammen betalte kraftbransjen 292 millioner i klimaavgifter.