«Lnett støtter forslaget til innføring av timebasert strømstøtte sett fra et kundeperspektiv. Men vi er bekymret for ytterligere økt ressursbruk internt til kundehenvendelser. Vår oppfatning er at kundene nå begynner å forstå månedssnitt ved beregning av strømstøtte, foreslått endring vil medføre flere henvendelser til kundesenter siden timebasert støtte vil bli mer individuell», skriver selskapet i høringsuttalelsen til forlag om endring av strømstøtten.

Da ordningen med strømstøtte ble innført, ble det fra myndighetene hevdet at den skulle administreres på en enkel og lite byråkratisk måte. 

«Vår erfaring så langt er motsatt av det som ble hevdet, og dette høringsforslaget gjør ordningen enda mer ressurskrevende», skriver Lnett i høringsuttalelsen. 

– Vi har registrert at det er brukt nær 2100 timer på strømstøtte-ordningen i 2022. Dette tallet er trolig en god del lavere enn faktisk antall timer som er brukt. Vi antar at riktig antall timer ligger rundt 1,5 årsverk i 2022, sier Ingvild Ween, kommunikasjonssjef i Lnett til EnergiWatch.

Les også: Lnett svarte på 9900 spørsmål om strømstøtte i 2022

I tillegg kommer timer som er brukt hos leverandør for blant annet å få strømstøtte inkludert i fakturering.

Når det gjelder spørsmål om overgang til time-for-time avregning, så regner ikke Lnett med noe særlig merarbeid ved fakturering etter at omlegging fra måned til time er gjort av systemleverandør. 

Denne tjenesten skal leveres av CGI, som i sin egen høringsuttalelse tar opp flere spørsmål, men mener det er mulig å gjennomføre. 

En konsekvens av forslaget om å gå over til timesbasert beregning, er at det vil foreligge et stort antall stønadssatser hver måned. Av praktiske årsaker mener departementet at det ikke bør stilles krav om at alle stønadssatsene skal fremgå på fakturaen.

«Det illustrerer riktignok paradokset med forslaget til ny ordning: på den ene siden vil det gi kunden en mer nøyaktig strømkompensasjon, men på den andre siden vil det være vanskelig for sluttkunden å få oversikt og sluttkunden vil i liten grad kunnekontrollere hvordan kompensasjonen er fakturert», skriver CGI.

På faktura presenteres en snittkompensasjon, på samme måte som snittpris, volum og beløp per periode i fakturaspesifikasjonen. 

«Dette vil være vanskelig for sluttkunden å kontrollere, og vi tror det vil skape en ekstra belastning for nettselskapene i form av mange kundehenvendelser. Det er også stor sannsynlighet for at det må lages løsninger som gjør at sluttkunden kan grave seg ned i underlaget, selv om det vil oppfattes som lite kundevennlig», skriver CGI.

– Våre ansatte på kundesenter antar at vi får en økning i henvendelser med spørsmål som handler om at kunder ikke lengre får samme støttesats som slekt og venner. Det blir ikke lengre like intuitivt for kunden hva støttesats blir. Et fåtall kunder har et forbruk som er over 5000 kWh, og får da ikke strømstøtte for det som overstiger dette. Dersom strømprisene blir høy i slutten av en måned, kan det føre til flere henvendelser fra disse kundene, sier Ween.

Med dagens regulering er det nettkundene som blir belastet kostnadene med strømstøtteordningen gjennom økt nettleie, og kundene i områder med høye kraftpriser belastes mer enn kunder i områder uten. Lnett mener derfor at det bør vurderes om nettselskapene skal kompenseres direkte for de kostnadene de har med strømstøtteordningen.

Tilbakebetaling av uriktig utbetalt strømstøtte

Lnett ønsker primært at tilbakebetaling av uriktig utbetalt strømstøtte fortsatt skal håndteres av RME. 

«Størstedelen av kundene våre er på gjennomfakturering, og krav om tilbakebetaling vil etter dagens praksis faktureres via kraftleverandør. Vi antar kommunikasjon om tilbakebetaling er tenkt å være direkte mellom nettselskap og kunde. Skal kraftleverandører med gjennomfakturering og kundedialog ha krav på informasjon?», spør Lnett. 

– Gjør jobben til strømselskapene

Myndighetenes regelverk for å sikre nettselskapene nøytralitet i forhold til øvrig virksomhet i konsern er omfattende. 

Les også: Kritiserer RME: – Pålegg om bytte av navn er unødvendig og en kostnadsdriver kundene kunne vært spart for

Distriktsenergi sier flere av deres medlemmer har trukket fram det paradoksale med at de nå har fått pålegg fra RME om å skifte navn og/eller logo basert på en idé om at øvrig virksomhet i et konsern kan dra fordeler av nettselskapet er del av et konsern. 

«Nå må de samme nettselskapene gjøre jobben til strømselskapene med å beregne omfanget på strømstøtten til den enkelte strømkunde. Noe som omfattes som langt mere krevende nøytralitetsmessig enn reglene om merkevare og bruk av navn og logo. Dette gjør om mulig påleggene om navnendringer ytterligere merkverdig.» skriver Knut Lockert, daglig leder i Distriktsenergi i et høringssvar.