KRONIKK: Dette er en kronikk skrevet av en ekstern bidragsyter.

Bygging av små kraftverk er konsesjonspliktig etter vannressursloven, hvis det kan være nevneverdig til skade eller ulempe for noen allmenne interesser. Konsesjon kan bare gis hvis «fordelene ved tiltaket overstiger skader og ulemper for allmenne og private interesser som blir berørt i vassdraget eller nedbørsfeltet». Dette er et minstekrav for å få konsesjon. Men det skal også tas hensyn til andre relevante og saklige hensyn ved konsesjonsvurderingen. For eksempel må bredere samfunnshensyn trekkes inn.

Hvorvidt det skal gis konsesjon er avhengig av et såkalt fritt forvaltningsskjønn. Dette må ligge innenfor lovens formål, som er «å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann». NVE må altså foreta en bred og samlet vurdering og avveining av alle relevante hensyn.

Så godt som alle avslag på konsesjonssøknader er begrunnet med miljøhensyn, som f.eks. biologisk liv i vassdraget eller at bortfallet av vann etter NVEs oppfatning skjemmer landskapet.

Hensynet til ny grønn kraftproduksjon, som nå er et særdeles viktig samfunnsmessig hensyn, blir imidlertid ikke tillagt så stor vekt som det må.

Illustrerende er en fersk sak fra november i fjor, hvor SKL hadde søkt om konsesjon for et småkraftverk som ville gitt årlig middelproduksjon på ca. 17 GWh til en utbyggingskostnad på
4,52 kr/kWh. Altså et svært gunstig prosjekt både med hensyn til produksjon og kostnader. NVE foretok en grundig og omfattende vurdering av de lokale virkningene for vassdraget og omgivelsene, og konkluderer med at den samlede belastningen for vassdraget ville bli for høy. Dermed ble det avslag. I vedtaksnotatet på 30 sider har NVE imidlertid bare spandert disse tre fattige linjene på «samfunnsmessige fordeler»:

«En eventuell utbygging av Kvanndalselva kraftverk vil gi omtrent 16 GWh med fornybar strøm i et gjennomsnittsår. Denne produksjonsmengden ligger i øvre sjikt for småkraftverk. Det omsøkte tiltaket kan gi inntekter til søker og grunneiere»

Dette er altfor dårlig. Vi er nå i en situasjon hvor noe av det aller viktigste for Norge er å få bygget ut mest mulig ny grønn kraft. Både av hensyn til miljøet (klimaendringene som kommer til å få enorme virkninger for miljøet og menneskene både lokalt og globalt), og av hensyn til kraftprisene for næringslivet og folk flest. NVE er forpliktet til å vurdere og ta hensyn til samfunnsmessige forhold på en grundig og forsvarlig måte ved avveiningen av om konsesjon skal gis. Da kan man ikke avspise mer kraftproduksjon med tre linjer, og uten noen nærmere vurderinger eller begrunnelse.

Det er bred politisk enighet om viktigheten av ny grønn kraftproduksjon. Både for at Norge skal kunne oppnå klimamålene, og fordi vi trenger mer ny kraft for å få ned kraftprisene. Den eneste måten å få til dette på er at det settes i gang ny kraftproduksjon.

I september presiserte Olje- og energiminister Terje Aasland på NRK TV gjentagende ganger hvor viktig det er raskt å få igangsatt mer grønn kraftproduksjon i Norge.

Han redegjorde også for kraftsituasjonen i Stortinget. Da sa han at det dessverre ikke er mulig å få ny og fornybar kraft i en skala som monner, uten at det får noen konsekvenser for natur og andre interesser. Det er åpenbart helt riktig.

Han sa videre at regjeringen har store ambisjoner og vil legge til rette for mer kraftutbygging, både til lands og til havs, og at dette er en forutsetning for at vi som nasjon skal lykkes med det grønne skiftet. Også det er helt riktig.

I september viste en rapport fra Miljødirektoratet at Norge trenger opp mot 34 TWh med ekstra kraft for å oppfylle utslippskravene i Parisavtalen.

Etter det har det kommet to nye rapporter som slår fast at Norge må øke kraftproduksjonen med langt mer enn det som tidligere har vært lagt til grunn.

En rapport fra november fra revisjons- og rådgivningsselskapet PwC sier at Norge må ha 75 TWh mer i årlig kraftproduksjon innen 2030. Det er 50% mer enn dagens kraftproduksjon (150 TWh).

Stiftelsen Det Norske Veritas avga i november en rapport hvor det pekes på at det blir et stort underskudd på elektrisk kraft, og at det er urealistisk at vi kan nå det nye klimamålet om 55% kutt innen 2030.

I november kom også Statnett med en ny analyse, som viser at Norge kan få et kraftunderskudd allerede i 2027, noe som vil føre til høye strømpriser. Årsaken er at forbruket øker og at det bygges ut for lite kraft.

Det er også sterke ønsker om å utvikle nye, grønne industrier i Norge. Da må det være nok kraft til konkurransedyktige priser. Ellers blir denne industrien etablert andre steder, f.eks. i Sverige.

Vi må m.a.o. både oppfylle klimamålene, og sørge for tilstrekkelig kraft slik at strømprisene ikke går bananas til skade både for næringslivet og «vanlige folk». Negativ kraftbalanse for Norge vil bli en katastrofe, og det må derfor tas tøffe valg for å få til ny produksjon.

Det følger av dette at å få bygget ut mer grønn kraft er et særdeles viktig og sterkt miljømessig hensyn. Kanskje det aller viktigste slik situasjonen er med økt oppvarming av kloden. Dette miljøhensynet, sammen med det viktige samfunnshensynet om å få ned strømprisene, må derfor være utslagsgivende i tvilstilfeller, og i saker hvor det ikke er helt åpenbart at andre hensyn må veie tyngre.

Hvert enkelt småkraftverk bidrar isolert sett ikke med så mye, men alle monner drar. På lik linje med energisparing hos den enkelte forbruker er produksjonen fra småkraftverk viktig for å oppnå de svært vanskelige målene Stortinget har satt. Små kraftverk utgjør samlet sett en stor andel av ny energitilgang de senere år.

NVE har inntil nå tatt for lite hensyn til viktigheten av ny kraftproduksjon ved konsesjonsvurderingen. Det er viktig at dette snus. De som søker om konsesjon fremover, og de som evt. klager på et avslag, bør i konsesjonssøknaden eller i klagen fokusere mer på hvor viktig det er med ny kraft. Da blir NVE nødt til å behandle og vektlegge hensynet til ny kraft spørsmålet på en helt annen måte enn tidligere. Etter forvaltningsloven er NVE forpliktet til å sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak fattes.

Hensynet til mer kraftproduksjon må føre til at det blir lettere å få konsesjon. Andre hensyn må vike i større grad enn tidligere. Jeg mener at i alle fall i «vippesaker», hvor en avveining av interesser som står mot hverandre viser at det ikke er opplagt at søknaden må avslås, må det gis konsesjon. Dette må imidlertid også gjelde i andre saker, slik at konsesjon nektes bare hvor det er svært tungtveiende hensyn som taler mot at konsesjon meddeles. Det gjelder ikke mange saker. 

Kronikken publiseres også i Småkraftnytt. Artikkelforfatter er også medlem av Småkraftforeninga.

Vil du skrive i EnergiWatch? Send e-post til alb@energiwatch.no