Nylig varslet strømselskapet Tibber at de endrer måten de fakturere sine kunder på. Fra 1. oktober blir deler av strømregningen innkrevd på forhånd, for å butte på selskapets likviditetsproblemer.

I Danmark, Sverige og Finland finnes det statlige lånegarantier i milliardklassen til energi- og kraftbransjen. I september skrev Finansdepartementet at det ikke vurderes en lignende ordning i Norge, og at tilgangen til kontanter er «et avgrenset problem» i det norske markedet.

– Inntrykket vårt er at tilgang på likviditet er et avgrensa problem i Norge. Innenfor dagens regelverk kan kraftleverandørene bruke både forskudds- og etterskuddsvis fakturering av straumforbruket. Vi er ikke kjent med at kraftleverandører har problem med å finansiere seg i den private kapitalmarkedet, sier statssekretær Andreas Bjelland Eriksen (Ap) til NRK.

Meningene de nordiske modellene bør videreføres til Norge, er delte hos selskapene statskanalen har snakket med.

– Hafslund er positive til lånegarantier. I likhet med Energi Norge er vi trygge på at norske styresmakter vil stille opp dersom det blir nødvendig, sier Per Storm-Mathiesen, kommunikasjonssjef i Hafslund Eco.

Kommunikasjonssjef Atle Simonsen i Lyse er av en annen oppfatning..

– Vi har flere ben å stå på. Det gjør at vi ikke har behov for denne typen låneordninger. Videre er det selvsagt for oss at kunder, som allerede har høge regninger, ikke skal måtte betale strømleverandøren sin på forhånd, sier han.

Regjeringen har lagt frem flere støttetiltak for bedrifter som sliter med strømregningen. En av tiltakene er en garantiordning for banklån som vil åpne i november og vare til utpå våren 2023 . Dette innebærer at staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av høye strømutgifter.