Som en del av arbeidet med å utarbeide bedre modeller for å analysere strømsystemet, har NVE laget et oppdatert datasett med værdata for Norge, Norden og deler av Europa. Dette datasettet inkluderer vindforhold på timesbasis for havvindområdene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord fra 1951 til 2020.

EnergiWatch har analysert datagrunnlaget fra NVE, og sett på hvor mye vindkraft som kan produseres med havvindparker på 1500 MW og sjøkabler med 1400 MW. Det viser seg at Sørlige Nordsjø II har gjennomgående bedre vindforhold enn Utsira Nord, og at det i snitt er mulig å produsere 10,7 prosent mer strøm i Sørlige Nordsjø II.

Minst vind der havvinden er dyrest

Dette er oppsiktsvekkende, for i Utsira Nord er det for dypt for bunnfast havvind. Dermed må dette området settes opp med flytende havvind, og det er markant dyrere enn den bunnfaste havvinden som kan settes opp i Sørlige Nordsjø II.

I energimeldingen som den norske regjeringen la frem, er NVE sitert på at bunnfast havvind på Sørlige Nordsjø II kan bygges med en levetidskostnad (LCOE) på 78 øre/kWh (ca. 78 euro/MWh), mens kostnaden for flytende havvind på Utsira Nord er estimert til 135 øre/kWh (ca. 135 euro/MWh).

– Det er mange forhold utover vindhastigheten som påvirker produksjonskostnader og muligheter for havvindutbygging, sier Øistein Schmidt Galaaen, direktør i vindkraftforeningen Norwea.

Han påpeker at avstand fra land, bunnforhold og havdybde også har mye å si, og legger til at myndighetene også har tatt hensyn til miljø- og samfunnsinteresser når de pekte ut Utsira Nord som et godt egnet område for norsk satsing på flytende havvind.

Avstanden fra land har spesielt mye å si i denne sammenhengen. For Utsira Nord ligger såpass nært land at de kan settes opp med AC-kabler, noe som gjør at det ikke blir nødvendig å sette opp en dyr plattform med en DC-omformer. Det må de derimot gjøre på Sørlige Nordsjø II. Der er avstanden omtrent 200 km fra land, og dermed må de bruke HVDC og sette opp en svært dyr ekstra plattform for å konvertere strømmen fra AC til DC før den sendes inn til land.

– Sørlige Nordsjø II ligges som ofte påpekt langt fra land, og full utnyttelse av området må ses i sammenheng med et masket Nordsjønett, sier Øistein Schmidt Galaaen.

Strategisk satsing på flytende havvind

Bunnfast havvind er langt mer modent enn flytende havvind, og Norwea mener derfor at man må se den utvalgte beliggenheten i sammenheng med myndighetenes ønske om å utvikle flytende havvind som et viktig satsingsområde for Norge.

– Flytende havvind på Utsira Nord kan spille en viktig strategisk rolle i industrialisering av teknologien, og bidra til å videreutvikle norske konkurransefortrinn, sier Øistein Schmidt Galaaen.

Dette kommer også frem i regjeringens planer for Utsira Nord. Der legges det opp til å dele området inn i flere deler, der noen er små og tilrettelagt for forskjellige typer pilotprosjekter. Høringen om inndelingen viste imidlertid at aktørene er uenige i hvordan området bør oppdeles.

Equinor mener for eksempel at tiden er inne for store parker med flytende havvind, og de har tidligere sagt til EnergiWatch at det minimum bør være områder med kapasitet til 500 MW. Aller helst vil de gå rett fra Hywind Tampen på 88 MW til store gigawatt-prosjekter.

Norwea er enig i at det nå er viktig med store områder, og de mener at Utsira Nord er et viktig skritt på veien dit. Galaaen påpeker at den korte avstanden til land gir et viktig bidrag til å holde kostnadene nede på det første området for flytende havvind, men han forventer at det kommer nye områder for flytende havvind der avstanden til land er markant større.

– For industrialiseringen av havvind er skala og volum det viktigste nå, og Utsira Nord kan spille en nøkkelrolle i så måte. Rent utbyggings- og kostnadsmessig er det selvsagt en fordel at avstanden til land er relativt kort, men en av fordelene med flytende havvind er at det kan lokaliseres mange steder, sier Øistein Schmidt Galaaen.

Norge trenger både flytende og bunnfast havvind

Norge har så langt åpnet to områder for havvind, men har tidligere identifisert 15 potensielle områder. NVE er i gang med å vurdere både disse og andre områder for fremtidige havvindprosjekter. På spørsmål om NVE bør prioritere områder for flytende havvind fremfor områder med bunnfast havvind, er Norwea tydelig på at Norge trenger begge deler.

– Norge har en særlig interesse i utviklingen av flytende havvind, ikke minst fordi vi har mange dype havområder. Men arealåpning skjer i et langsiktig perspektiv og NVE må se bredt på områder som scorer høyt på sameksistens og miljø, markedsmessige forhold som vindhastigheter og nærhet til forbrukssentra nasjonalt og havvindnettinitativer internasjonalt. Basert på de vurderingene vil etter all sannsynlighet både «flytende» og «bunnfaste» være aktuelle, sier Øistein Schmidt Galaaen.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i den danske utgaven av EnergiWatch 15. juni 2022. Nå er den tilgjengeliggjort på norsk for norske lesere.