Nylig lanserte NVE en ny veileder for kraftrasjonering. Men eposter som EnergiWatch har fått innsyn i viser at nettselskaper fortsatt har mange spørsmål de ikke finner svar på i veilederen.

Et stort spørsmål er blant annet hvem som skal prioriteres om det blir kraftrasjonering. 

– NVE arbeider for tiden sammen med DSB om bedre veiledning rundt prioritering av sluttbrukere. Når dette eventuelt blir klart kan vi dessverre ikke svare på nå, men det er naturlig at forslagene vi kommer fram til vil bli sendt ut til relevante aktører for innspill og kommentarer., sier Lars Eirik Eilifsen, overingeniør i Energi- og konsesjonsavdelingen, Kraftsituasjon og ressurser i NVE, i en epost til Lnett.

Regjeringen, OED og NVE har ved flere anledninger sagt at vanlige husholdningskunder vil bli prioritert ved rasjonering. 

På NVEs egen side om kraftrasjonering skriver de:

«HVEM BLIR BERØRT AV RASJONERING? Rasjonering vil først og fremst gjelde industri og næringsliv. Strøm til vanlige husholdningskunder vil bli prioritert, og privatpersoner blir bare påvirket hvis utkobling av industri ikke er tilstrekkelig.»

I en epost til NVE spør rådgiver Nina Dyngeland i nettselskapet Lnett: 

«Vi er kjent med at enkelte forbund etc. antar at dersom det skulle oppstå en rasjoneringssituasjon vil strøm til vanlige husholdninger bli prioritert, og at rasjonering først og fremst vil ramme industri og næring. Det er imidlertid grunn til å tro at også næringslivet vil presse på for å få mest mulig strøm hvis en rasjoneringssituasjon skulle oppstå, slik at folk ikke mister jobbene sine. Vi oppfatter, basert på reguleringer i forskriften og det som fremgår av veilederen til forskriften, at man skal ta med vanlige husholdninger i rasjoneringsplanene herunder planer for kvoterasjonering og sonevis roterende utkobling. Er det riktig oppfattet?»

– Vi forstår at det kan ha oppstått noen misforståelser rundt dette. Det er § 9 som er gjeldene for prioritering ved utarbeidelse av rasjoneringsplaner gjennom rasjoneringsforskriften. Både industri og vanlig husholdninger kan, ved vedtak om rasjonering, bli berørt. Det er ikke lagt opp til at husholdninger skal ha noe særskilt unntak i regelverket og de skal derfor inkluderes i KBO-enhetenes rasjoneringsplaner, svarer Eilifsen i NVE.

Kvoterasjonering blir på ukesbasis

Sluttbrukerne skal tildeles hver sin kvote i henhold til tidligere forbruk samme periode. Forbruket i referanseperioden skal temperaturkorrigeres og ta høyde for større forbruksendringer. 

«I de tilfellene det er krevende eller vurderes som lite hensiktsmessig å temperaturkorrigere eller å bruke samme periode som i fjor som sammenligning, kan det benyttes andre metoder for å beregne et referanseforbruk. Det forventes ikke at referanseforbruket skal være eksakt, men at det gir en god prognose på hvor mye energi som vil bli spart ved henholdsvis 30, 50 og 70 prosent forbruksreduksjon.» utdyper NVE til Lnett.

– Når det gjelder kvoterasjonering oppfatter vi at man skal oppgi hvor mye energi hver enkelt kunde kan bruke på en uke (ukeskvoter), er det riktig oppfattet? 

– Det stemmer. Alle sluttbrukere skal tildeles hver sin kvote i henhold til tidligere forbruk i samme periode. Utgangspunkt for sluttbrukernes avregning er tilsvarende uke forrige år, justert for temperatur og eventuelt større forbruksendringer., svarer NVE.

– Dersom kunden bruker mer energi enn den tildelte kvoten slår rasjoneringstariffen inn, og man må legge ukesforbruket til grunn for å kunne ta stilling til om tildelt kvote er oversteget? – og rasjoneringstariffen vil jo da kunne slå inn hver uke, spør Lnett.

– Overstiges tildelt kvote vil man få rasjoneringstariffen på overforbruket. Når det er sagt må vi ta forbehold om at akkurat hvordan dette vil bli i praksis vil utypes i vedtak om rasjonering. Det kan være at man må gjøre eventuelle justeringer for å tilpasse seg situasjonen, svarer NVE.

Kunder skal kunde søke om utvidet kvote

I veilederen står det at sluttbrukerne kan søke om å få utvidet fastsatt kvote. 

– Her bør man vel skrive til kundene noe om at «særlige grunner» kan gi rett til utvidet kvote, ellers risikerer man at de fleste sluttbrukerne vil søke om utvidet kvote. Er dere enig i dette? spør Lnett. 

NVE svarer at det som er viktig er at nettselskapet har et system som kan ta imot disse klagene. 

– Hvordan eventuelle klager eller søknader om kvoter skal behandles er ikke beskrevet i særlig grad i veilederne i dag. Dette er noe som eventuelt vil bli mer beskrevet i et vedtak om gjennomføring av rasjonering. Vi noterer spørsmålet deres og skal vurdere hvis det bør være tydeligere veiledning rundt dette, sier NVE.

Nettselskaper frykter klagestorm ved eventuell kraftrasjonering

– Sonevis roterende utkobling svært lite ønskelig

Lnett beskriver i en av epostene til NVE at sonevis roterende utkobling er vanskelig å gjennomføre.

«Prioriterte sluttbrukere ligger veldig spredt i strømnettet. Derfor er det ikke mulig å skjerme disse kundene ved å kun la være å koble ut en avgang i hver enkelt transformatorstasjon. Vi har prioriterte kunder på svært mange avganger i transformatorstasjonene, og det er ikke mulig å samle disse på en avgang per stasjon. Det betyr at dersom man skal la være å koble ut avganger som forsyner prioriterte kunder må man la være å koble ut veldig mange avganger, og mange sluttbrukere som ikke anses som prioriterte vil ligge inne» skriver Dyngeland i Lnett.

– Vi er kjent med denne problemstillingen. Vi arbeider med å utrede hvordan man kan bruke AMS i en rasjoneringssituasjon for at gjennomføringen blir mer skånsom og effektiv. Her kreves det regulatoriske endringer og ikke minst praktisk erfaring av faktisk bruk av AMS til dette formålet. Når det er sagt er det kvoterasjonering som er det viktigste verktøyet under en faktisk rasjonering. Sonevis roterende utkobling er svært lite ønskelig, skriver NVE. 

NVE: – Ikke gitt at vi gir dispensasjon av sikkerhetsreguleringen til bruk av AMS

Usikkerhet rundt KILE-kostnader

I veilederen står det at «beregnet KILE for avbrudd som ikke direkte skyldes rasjonering vil inngå ved beregning av inntektsramme som vanlig». 

– Vi oppfatter med dette at avbrudd som direkte skyldes rasjonering vil ikke inngå ved beregning av inntektsramme som vanlig. Spørsmålet blir jo da om et avbrudd direkte skyldes rasjonering. Typisk situasjon vil være at man kobler inn ifm sonevis roterende utkobling, og bryter feiler ved innkobling. Dette bør vel i utgangspunktet være nært nok til å anses som «direkte» i relasjon til rasjonering. Er dere enige i dette? spør Lnett.

– Reguleringsmyndigheten for energi (RME) arbeider for tiden med retningslinjene rundt KILE under rasjonering. Når dette er klart vil det komme mer informasjon på nettsiden. Når det er sagt ønsker man ikke at nettselskaper skal påføres unødvendig eller urealistisk kostnader under rasjonering, men akkurat hvordan det blir kan vi dessverre ikke svare på før RME har kommer med retningslinjer, lyder svaret fra NVE.