I det nattemørket senket seg onsdag kveld var strømmen borte i store deler av Ukraina etter omfattende russiske angrep på sivil infrastruktur.

– Når vi har temperaturer under null grader og massevis av millioner mennesker uten energiforsyning, uten oppvarming, uten vann, så er dette en åpenbar forbrytelse mot menneskeheten, sa Zelenskyj under et hastemøte i FNs sikkerhetsråd onsdag kveld, melder NTB.

I to uker har Haugaland Kraft hatt innsamlingsaksjon på ti steder rundt omkring i regionen hvor ansatte har donert ting som soveposer, hodelykter og dunjakker.

– Det varmer

– En ting er å gi penger gjennom bedriften men det er noe helt annet å være med å bidra selv. Når man ser på nyhetene er det lett å føle seg hjelpeløs, det varmer å kunne være med å bidra direkte, sier Maria Runde Nygaard, fagopplæringsrådgiver i Haugaland Kraft til EnergiWatch.

Hun håper dette prosjektet vil «tenne litt lamper» rundt hos andre og de blir inspirert til å ville bidra selv.

– Jeg hadde mye garn, så jeg begynte å strikke sokker i alle slags størrelser med en gang, sier Annette Jensen, kommunikasjonskonsulent i Haugaland Kraft.

Hun er stolt over arbeidsplassen sin, og stolt av ledelsen som har støttet prosjektet fra første stund.

Det hele begynte med et møte i kontaktutvalget, hvor de spurte om én million kroner fra ledelsen til å hjelpe vanskeligstilte. Det fikk de, men ville gjøre mer. De kontaktet den ukrainske ambassaden for å høre hva som trengtes, og fikk en liste over det mest etterspurte:

• vintersko
• ullklær
• ullundertøy
• soveposer, liggeunderlag
• varme arbeidsklær
• hodelykter, lommelykter

De trommet sammen ett team, hengte opp plakater med ønskelisten fra Ukrainas ambassade, og startet innsamling på alle arbeidsplassene til Haugaland Kraft rundt om i regionen.

– Grunnfilosofien vår er at vi er ett lag, alle har bidratt med det de kan, og noen har til og med gått til innkjøp, for eksempel av soveposer til barn. På den måten har vi greid å fylle opp en hel buss, sier Jensen.

Fagne sender overskuddsmateriale

I tillegg til donasjonene fra de ansatte, har Haugaland Krafts nettselskap Fagne donert en lastebil som er spesialutstyrt for linjearbeid samt to store aggregater på 500 kWA og 300 kWA. Den kjøres nedover til Ukraina fredag.

De jobber også videre med flere donasjoner. John Arild Arnø, prosjektleder i Fagne, forklarer prosessen. Først melder de inn hva de har av overskuddmateriale til REN, som deler med NVE og NVE sender listen til EU Energy Community.

Der deler de listen med Ukraina som sier ja takk til det som trengs og nei til det som ikke trengs. Etter at listen er godkjent av ukrainske myndigheter og EU Energy Community, må utstyret fortolles.

Arnø sier de har et godt samarbeid med Tolletaten, som har vært til stor hjelp med å ordne papirer. Lastebilen som skal kjøre ned fredag ble verdsatt til en halv million kroner.

Alt utstyret er også godt sjekket og testet.

– Vi forbereder nå runde nummer to med donasjoner, hvor vi blant annet skal donere tre aggregat til. Dette gjør vi i samarbeid med REN og NVE, og de har invitert alle nettselskapene til å bidra. Foreløpig tror jeg ikke noen andre har meldt inn donasjoner men jeg vet at det ligger mye overskuddsmateriell rundt omkring på diverse lagre, så jeg oppfordrer alle til å ta en titt, sier Arnø.

Systematiske angrep på strømnettet og kraftproduskjon

Som EnergiWatch tidligere har skrevet om, har Russlands mål vært de elektriske transformatorstasjonene som kobler forskjellige deler av Ukrainas nett sammen; noen har blitt truffet med så mange som ti missiler. Et annet mål er selve kraftverkene.

Denne uken har Russland på nytt bombet kritisk infrastruktur og opptil 10 millioner mennesker har vært uten strøm. Det er den syvende runden med bombeangrep mot energiproduksjon og infrastruktur.

Russiske angrep utløste nødprosedyrer ved Khmelnytskji-kraftverket, Pivdennoukrainsk-kraftverket og kraftverket i Rivne, som gjorde at de måtte kobles fra strømnettet og ikke kunne generere strøm til det nasjonale energisystemet. Zaporizjzja-atomkraftverket sør i Ukraina, som er under russisk kontroll, gikk også i nødmodus onsdag, melder NTB.

I en melding på telegram skriver systemoperatøren Ukrenergo at målet for onsdagens angrep hovedsakelig var energiproduksjon, som forårsaket systemfeil og masseutkoblinger av forbrukere i Ukraina og Moldova. De begynte reparasjonsarbeidet straks flyalarmen var over.

«En betydelig del av termiske kraftverk og vannkraftverk er allerede i drift, alle atomkraftverk får gradvis kraft. Men kjernekraftverk går sakte tilbake til driftsmodus etter en tvungen stans - dette er en teknologisk nødvendighet. Først og fremst leveres energiforsyning til kritiske infrastrukturanlegg: gassdistribusjonsnettverk, vannkanaler, renseanlegg, sykehus. Den gradvise oppgangen for husholdningsforbrukerne fortsetter. Konsekvensene av missilangrep merkes av alle regioner i Ukraina» skriver systemoperatøren.

Kraftunderskudd og sonevis roterende utkobling

Ukrenergo understreker at etter onsdagens russiske missilangrep skjedde det en systemulykke i energisystemet. Viktige energianlegg ble berørt. Automatisering fungerte men etter slike ulykker tar utvinning lengre tid enn i tilfellet når driftsstansen utføres av ekspeditører. De har forberedt energinettet for inkludering av kraftverk i drift, men det er fortsatt kraftunderskudd. Derfor er kontrollert blackout (sonevis roterende utkobling) nødvendig.

Reparasjonsmannskaper til Ukrenergo sammen med kolleger fra distrubusjonsnettoperatør Oblenergo jobber døgnet rundt med å eliminere skader. Men mangelen på elektrisitet i systemet vedvarer.

Fredag formiddag var det kraftunderskudd på 30 prosent. I denne forbindelse har både planlagte og nødstilte forbruksbegrensninger blitt innført i alle regioner i Ukraina.

«Vi ber ukrainere huske at hvis det ikke er lys i huset, betyr det at reparatører jobber akkurat i det øyeblikket. Utholdenhet og mot er det som i dag redder både kraftsystemet og hver enkelt av oss», heter det i en melding fra den ukrainske systemoperatøren.

Utvinningstempoet bremses av vanskelige værforhold: på grunn av sterk vind, regn og minusgrader, blir skadene forårsaket av russiske missiler forverret av skader fra ising og vindkast av ledninger i distribusjonsnettene.

«I perioder med strømmangel, vennligst ta vare på deg selv og dine pårørende, samt hjelp de som trenger det i nærheten. Utholdenhet, mot og gjensidig støtte er vårt svar på mørkets land» skriver systemopperatøren videre.

Oppfordrer til utreise

Sjefen for et av Ukrainas største energiselskaper oppfordret tidligere denne måneden ukrainerne til å reise ut av landet dersom de har mulighet, for å minske trykket på kraftnettet.

– Hvis folk kan finne alternative steder å oppholde seg på i tre-fire måneder, så vil det hjelpe stort på systemet, sa Maksim Timtsjenko, sjef i Dtek, til BBC.

Om lag halvparten av Ukrainas energiinfrastruktur er ødelagt som følge av russiske angrep. Millioner av mennesker er uten tilgang til strøm, vann, og gass, og nå står den kalde vinteren for døren.

Ukraina har også bedt Offshore Norge om hjelp

Offshore Norge (da Norsk olje og gass) var en av de første som mottok forespørsel om hjelp, om utstyr til å reparere gassrør i Ukraina allerede i mars. Erling Kvadsheim ble utnevnt som koordinator. EnergiWatch har vært i kontakt med Offshore Norge og spurt følgende spørsmål:

• Hvordan går det med dette arbeidet?
• Hva har blitt sendt, hvilke selskap og leverandører har donert utstyr?
• Er det planer om å sende mer?

«Det er korrekt at Offshore Norge har blitt bedt om bistand ifm. materiell til Ukraina og at vi har fulgt opp henvendelsen. Gitt dagens situasjon så er det ikke ønskelig å utdype dette mer», lyder svaret fra Maria Barstad Sanner kommunikasjonssjef i Offshore Norge.