Norge har et unikt kraftsystem som består av nesten 100 prosent fornybar energiproduksjon fra mye vannkraft og litt vindkraft. Vannkraften utgjør nå omtrent 90 prosent av den norske strømproduksjonen, og i motsetning til sol- og vindkraft er mesteparten av den norske vannkraften regulerbar. Vannmagasiner gjør at produksjonen kan skrus opp og ned avhengig av strømforbruket.

Dette gir Norge enorm fleksibilitet, men fleksibiliteten er ikke uendelig. For vannmagasinene er svært væravhengige, og det er store variasjoner i hvor mye tilsig magasinene får gjennom regn og snøsmelting.

Ifølge NVE har de norske vannmagasinene en samlet lagringskapasitet tilsvarende 87,3 TWh fordelt på 947 eller 1006 vannmagasiner, avhengig av hvilket datagrunnlag man legger til grunn.

Frykt for tørrår

I snitt blir norske vannmagasiner tilført ca. 136,7 TWh i tilsig, men det er store variasjoner fra år til år. I 2020 beregnet NVE tilsiget til å utgjøre hele 159,5 TWH, mens tilsiget i 2021 kun var på 119,1 TWh. Det var altså mindre tilsig enn normalt i fjor, men det var ikke et såkalt tørrår. Det er først hvis tilsiget er under 106 TWh at det offisielt regnes som et tørrår. Det skjer vanligvis hvert tiende år, og sist gang var i 2010. Da ble tilsiget beregnet til å utgjøre 99,8 TWh.

Frykten for tørrår er en viktig del av den norske samfunnsdebatten om strømutveksling med utlandet over utenlandskablene. For selv om Norge normalt har strømoverskudd, er det et vesentlig argument at også Norge trenger å importere strøm når det er for lite vann i vannmagasinene.

Samtidig pågår det en opphetet politisk diskusjon der mange krever at Norge iverksetter restriksjoner på strømeksporten fordi fyllingsgraden i norske vannmagasiner nå er urovekkende lav for denne tiden av året. Det er kontroversielt fordi regelverket ikke åpner for å sette begrensninger på strømeksporten. TSO-ene i Danmark, Sverige og Finland har da også advart Norge mot å gjøre dette.

Flerårsmagasiner skal lagre vann fra år til år

De norske vannmagasinene kommer i forskjellige størrelser, og de har forskjellige roller. De små magasinene inneholder kun vann nok til å justere strømproduksjonen med noen få timer. De er likevel nyttige fordi de kan flytte produksjonen til timene med størst strømforbruk. Så er det mange såkalte sesongmagasiner. De sikrer at det er nok strøm på vinteren, når Norge har høyest strømforbruk.

De virkelig store magasinene er flerårsmagasinene. NVE definerer de som magasiner som har kapasitet til å lagre mer enn 150 prosent av en vanlig årlig strømproduksjon. Det er disse vannmagasinene som skal sikre at Norge har nok vann også i tørrår.

Norges nest største flerårsmagasin heter Blåsjø. Det ligger i Sør-Norge i prisområde NO2. Der er det lite vann akkurat nå.

”Magasinfyllingen i Blåsjø ligger nå like over 40 prosent. Normalt på denne årstiden ligger den på i overkant av 70 prosent, sier Statkrafts direktør for energidisponering,” sa Arild Tanem, direktør for energidisponering i Statkraft, til VG 9. august.

De offisielle tallene for fyllingsgraden i forskjellige vannmagasiner er ikke offentlig tilgjengelig, og NVE oppgir kun totaltall for hele prisområder i sin ukentlige statistikk for fyllingsgraden som publiseres hver fredag. I den siste rapporten kom det frem at fyllingsgraden i uke 32 lå på 50,1 prosent i år mot 63,0 prosent på samme tid i fjor.

Unormalt fall i fyllingsgraden høsten 2021

En gjennomgang av historisk statistikk for fyllingsgraden i prisområde, som EnergiWatch har gjort, viser at fyllingsgraden i prisområde NO2 var svært god på begynnelsen av 2021. Da lå fyllingsgraden på 84,9 prosent, og det var det nest høyeste noensinne. Så ble vannmagasinene tappet gjennom vinteren slik det vanligvis gjøres før fyllingsgraden traff bunnen i uke 18 med en fyllingsgrad på 45,3 prosent før snøsmeltingen og mindre strømforbruk sørget for påfyll.

I motsetning til tidligere år, stoppet imidlertid økningen på 66,7 prosent i uke 27, og så begynte den å falle. Det betyr at påfyllet stoppet opp allerede i midten av juli i fjor. Deretter falt fyllingsgraden til 52,3 prosent i uke 38, det vil si i slutten av september. Så økte den litt igjen frem til uke 46 da den stoppet opp på 63,7 prosent, før den falt ned til kun 50,3 prosent ved utgangen av fjoråret.

Dermed gikk fyllingsgraden i prisområde NO2 fra tidenes nest høyeste på starten av året, til det tredje laveste nivået noen sinne da året var omme. Det skjedde i et år der det var litt mindre tilsig enn vanlig (119,3 TWh mot normalt 136,7 TWh), men der tilsiget likevel var hele 14,3 TWh over det som defineres som et tørrår. Samtidig må det påpekes at tilsigstallene er for hele landet. De er ikke tilgjengelige for hvert enkelt prisområde.

Mens NO2 på starten av 2021 hadde vann tilsvarende 29,2 TWh, startet 2022 med vann tilsvarende kun 17,1 TWh. Det er en vesentlig forklaring bak den lave fyllingsgraden nå.

Kraft-Norges flaggskip ble tappet enda mer

Situasjonen for hele NO2 er problematisk, men situasjonen er enda verre for de enkelte vannmagasinene i prisområdet. Disse tallene er ikke offentlig tilgjengelige, men EnergiWatch har fått tilgang på historiske data for mange av de norske vannmagasinene. Det inkluderer flere av magasinene og vannkraftverkene tilknyttet det NVE beskriver som ”kraft-Norges flaggskip”, det vil si Ulla-Førre-anlegget som tar utgangspunkt i Blåsjø-magasinet.

Det er et omfattende anlegg som inkluderer flere kraftverk, dammer og innsjøer. EnergiWatch har fått tilgang til historiske fyllingsgrader for tre av de fire store dammene som regulerer Blåsjø-magasinet:

• Førrevatn
• Oddatbjørn
• Storvatn

Det gir ikke et komplett bilde av situasjonen, men statistikken er likevel tydelig. Flerårsmagasinet Blåsjø ble tappet enda mer enn gjennomsnittet i prisområde NO2 i 2021.

Ifølge statistikken startet disse tre året 2021 med en fyllingsgrad på 91,9, 92,8 og 94,3 prosent. Det vil si at de var tilnærmet helt fulle.

Så ble de gradvis tappet gjennom vinteren før de nådde en foreløpig bunn på henholdsvis 68,1, 71,2 og 77,0 prosent fyllingsgrad i uke 18. Da sørget snøsmeltingen for at fyllingsgraden steg frem til uke 24. Da nådde de 77,0, 79,4 og 83,7 prosent. Deretter falt fyllingsgraden gjennom nesten hele høsten, før den på slutten av året var helt nede i 36,7, 37,7 og 46,9 prosent.

Laveste fyllingsgrad siden tørråret 2010

Det er veldig lavt, selv om det ikke er rekordlavt. Vi må imidlertid tilbake til tørråret 2010 for å finne lavere tall. Da ble året avsluttet med fyllingsgrader på henholdsvis 30,5, 32,4 og 43,0 prosent. Det sørget også for at bunnivået rett før snøsmeltingen i 2011 kom helt ned på 11,7, 12,3 og 20,9 prosent før fyllingsgraden tok seg ordentlig opp igjen gjennom sommeren og høsten.

Det er imidlertid ikke bare den lave fyllingsgraden som skiller 2021 fra tidligere år. Det som er enda mer spesielt, er at fyllingsgraden falt og gikk kraftig ned fra sommeren og frem til jul. Det er helt eksepsjonelt. Det hender at fyllingsgraden går noe ned på slutten av året, men en gjennomgang av historikken viser at det er helt spesielt at et flerårsmagasin som Blåsjø tappes på denne måten på høsten.

Norge må holde igjen strømeksporten

Prisområdet NO2 er det norske prisområdet som er koblet til Danmark, Tyskland, Nederland og England gjennom utenlandskabler. Med så lite vann i vannmagasiner som der er i Blåsjø nå, er Norges evne til å eksportere blitt kraftig redusert. For selv om vann er en gratis ressurs, er det ikke en ressurs det kan kjøpes inn mer av. Nå er det opp til været å avgjøre om det kommer lite eller mye tilsig i løpet av høsten.

For Norges naboland, som blant annet Danmark, er det en utfordring at det er lite vann i magasiner som Blåsjø. For et av vannkraftverkene som får vann herfra er Kvilldal, Norges største vannkraftverk målt etter effekt. Dersom det blir for lite vann til å produsere for fullt, vil det alene redusere Norges potensielle effektproduksjon med hele 1240 MW. På årsbasis leverer Killdal omtrent 3,6 TWh med strøm.

Ulla-Førre-anlegget inkluderer riktignok et omfattende pumpekraftsystem, men det har ikke kapasitet nok til å dekke opp for lite vann. Dermed må vannkraftverkene holde igjen produksjonen nå i sommer og gjennom den kommende høsten for å ha nok vann til vinteren. Det passer dårlig for både Norge og Europa.

I henhold til regelverket har ikke Norge lov til å bruke dette som argument for å legge restriksjoner på strømeksporten, så det må løses ved å sette opp strømprisen i Norge slik at det blir strømimport istedenfor strømeksport over utenlandskablene. Det har ført til stor misnøye blant norske strømkunder som er vant til billig strøm, og det har utløst krav om at Norge må legge restriksjoner på strømeksporten for å sikre mer normale strømpriser.

Her gjenstår det å se hva den norske regjeringen velger å gjøre, men de har bedt NVE om en utredning av hva slags handlingsrom de har når det gjelder eventuelle restriksjoner på strømeksporten. NVE vurderer at det er mulig av hensyn til forsyningssikkerheten, men de er klare på at det ikke kan gjøres av hensyn til strømprisen.

Artikkelen ble først publisert i den danske utgaven av EnergiWatch 23. august, og er nå tilgjengeliggjort også for norske lesere.