Equinor la frem kvartalsresultatene for årets andre kvartal, og de viste et gigantisk driftsresultat på hele 17,7 milliarder dollar. I kvartalspresentasjonen står det at selskapet opplevde økte kostnader som følge av høye strømpriser, men de oppga ikke hvor mye det utgjorde. EnergyWatch spurte derfor hvordan de høye strømprisene påvirker Equinors kostnader i Norge?

”Det er fordi vi har elektrifisert deler av sokkelen. Vi betaler strømprisen for bruken av den strømmen, og det gjør at vi har hatt økte kostnader for strøm,” sier administrerende direktør Anders Opedal til EnergyWatch.

Equinor er involvert i tre elektrifiserte felt som er avhengig av strøm fra land:

• Johan Sverdrup
• Martin Linge
• Troll

Strømforbruket knyttet til elektrifisering av sokkelen er kontroversielt i Norge i en tid der fyllingsgraden i vannmagasinene i Sør-Norge er lavere enn normalt. Det har fått strømprisene til å stige til rekordhøye nivåer, og myndighetene har uttrykt bekymring for at det kan bli strømrasjonering den kommende vinteren.

Ifølge kraftsituasjonskartet til Statnett, er det nå 5-20 prosents sjanse for at det kan bli nødvendig med strømrasjonering i Sør-Norge.

Feltene trenger strøm for å produsere

I følge de siste oppdaterte tallene fra Oljedirektoratet, produserte de tre elektrifiserte Equinor-feltene totalt 20,0 millioner fat olje og 3,3 bcm gass i mai måned. Det utgjør ca. 6,3 prosent av norsk oljeproduksjon og en tredjedel av Norges gassleveranser når vi sammenligner med Oljedirektoratets samlede oversikt over hele norsk sokkels produksjon i mai.

Dersom disse feltene ikke får tilgang på nok strøm, vil det gå kraftig utover Norges evne til å produsere og eksportere olje og gass som Europa trenger for å klare seg gjennom energikrisen. Når EnergyWatch spør om Equinor er bekymret for produksjonen dersom det blir rasjonering av strømmen i Norge, bekrefter Opedal at dette er noe han og selskapet følger tett med på.

”Dette er noe vi følger veldig tett, og vi vil ha en tett dialog med departementet om vi skulle komme til en situasjon der det blir rasjonering. Da må norske myndigheter gjøre de vurderingene som må til for å prioritere hva som skal få strøm,” sier Anders Opedal.

Norges vannkraft kan stoppe opp

I motsetning til gasskraftverk og kullkraftverk trenger ikke vannkraftverkene å betale for vannet i vannmagasinene. De fylles opp av tilsig i form av nedbør og snøsmelting, og så kan vannkraftverkene bruke vannet til å produsere strøm når den trengs. Utfordringen er at det ikke er mulig å kjøpe mer vann når det er i ferd med å gå tomt. Det er opp til været å avgjøre hvor mye tilsig som kommer, og det er store variasjoner.

Hvis det blir for lite vann i vannmagasinene, vil ikke vannkraftverkene klare å produsere nok strøm. Problemene starter også før magasinene går tomme fordi turbinene yter best på ca. 70 prosents vannføring, og fordi det er store forskjeller mellom de forskjellige vannmagasinene. Det anses som kritisk hvis den gjennomsnittlige fyllingsgraden kommer ned på 7 prosent, men det skaper problemer for flere vannkraftverk før man kommer så langt ned.

Mange nordmenn er derfor svært bekymret for at Norge eksporterer for mye strøm til Europa, og at Norge som en følge av det kan komme i en strømkrise.

Utfordringene for norske myndigheter er at verken de, NVE eller Statnett kan gjøre noe før det eventuelt blir strømkrise og behov for rasjonering. Regelverket og de bilaterale avtalene som er inngått om utvekslingskablene mellom landene åpner kun for at man kan justere kapasiteten på kablene av hensyn til driftssituasjonen det kommende døgnet.

Statnett kan for eksempel justere hvor mye kapasitet de tillater til eksport på utenlandskablene hvis det påvirker stabiliteten i det norske strømnettet, men de kan ikke holde igjen strømeksporten fordi de frykter at vannmagasinene som norske vannkraftverk er avhengige av skal gå tomme. På samme måte kan ikke NVE gjøre noe mer enn å opplyse kraftmarkedet om status og be om mer informasjon. Det er først når det eventuelt blir for lite vann til å produsere at de kan gripe inn og iverksette rasjonering.

6 norske felt er avhengig av strøm fra land

Det er for øvrig ikke bare Equinor og feltene deres som eventuelt blir påvirket dersom Norge må ty til strømrasjonering. Ifølge Olje- og energidepartementet er det totalt seks felt som er helt avhengig av strøm fra land for å kunne produsere:

• Gjøa
• Goliat
• Johan Sverdrup
• Martin Linge
• Troll
• Valhall

Totalt leverer de primærenergi i form av olje og gass tilsvarende ca. 80 TWh hver måned. Det betyr at Norges fossile energieksport er mange ganger større enn den fornybare strømeksporten.

8,5 TWh mindre vann enn vanlig i Sør-Norge

Ifølge de siste tallene fra NVE er det nå vann tilsvarende 56,9 TWh totalt i alle Norges vannmagasiner.

I prisområde NO2, som er tilknyttet Danmark, Tyskland, Nederland og Storbritannia er det imidlertid bare vann tilsvarende 16,4 TWh. Det er 8,5 TWh mindre enn det pleier å være på denne tiden av året, og fyllingsgraden har aldri tidligere vært på et så lavt nivå som nå.

På kort sikt er ikke dette et problem, men Norge bruker veldig mye strøm til oppvarming på høsten og gjennom vinteren. Det betyr at en eventuell nedtapping av vannmagasinene nå kan få store konsekvenser om noen måneder. Det er en bekymring for alle nordmenn nå, og Equinor-sjefen er intet unntak.

”Vi følger dette veldig tett, men det er for tidlig å si hva konsekvensene blir,” sier Anders Opedal til EnergyWatch.