EU-landene er ikke enige om noe pristak på gass, men til gjengjeld er de enige om at EU-kommisjonen skal legge fram forslag til nødbrems som kan brukes dersom det blir stor prisutvikling på gassbørsen TTF.

– Dette skal begrense prissvingningene, sa EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen på et pressemøte natt til fredag.

Hun sa samtidig at EU-landene er enige om felles innkjøp av gass og deling av gass, dersom det oppstår gassmangel i EU.

Kort tid i forveien kunngjorde EU-president Charles Michel at det var oppnådd enighet, uten å si hva enigheten går ut på.

– Enighet om å jobbe med tiltak for å holde energiprisene for husholdninger og næringsliv i tøylene, skrev Michel på Twitter natt til fredag.

– Samhold og solidaritet har seiret, skrev han.

– Solid kjøreplan

TTF er en gassbørs i Nederland som setter referanseprisen for gasshandel i EU. Ifølge von der Leyen skal avtalen som nå er inngått, både sikre billigere innkjøp og ivareta forsyningssikkerheten i krisesituasjoner.

Samtidig innebærer enigheten at man skal utvikle en ny indeks som skal supplere prisene på TTF-børsen. EU-landene innser at en slik indeks er nødvendig for å få mer korrekte priser som tar høyde for den økende bruken av flytende naturgass (LNG).

– Vi har nå en solid kjøreplan for arbeidet med energiprisene, sa von der Leyen.

Pristak-uenighet

EUs ledere hadde sittet i møte siden torsdag før brikkene begynte å falle på plass natt til fredag. Et krav fra en rekke EU-land om å innføre et pristak på gass har stått i sentrum for diskusjonene.

Italia har presset på for et pristak, i likhet med flere sentral- og østeuropeiske land. Men som ventet ble det ikke oppnådd enighet om innføring av noe pristak.

– Vi hadde en ærlig diskusjon som på den ene siden fremhevet mulighetene, men også utfordringene, sa von der Leyen etterpå.

Hun antydet dermed at bitterhet, rettet spesielt mot Tyskland, preget diskusjonene.

Spesielt sentral- og østeuropeiske EU-land mener at pristak på energi er den beste veien til lavere energiregning.

Tyskland, Nederland og Danmark er blant landene som ikke deler dette synet. Disse tre landene frykter at den nærliggende løsningen i et slikt tilfelle, til syvende og sist vil utløse en ekstraregning som faller på skattebetalerne på tvers av EU, ved at de må betale for forskjellene mellom pristaket og markedsprisen, eller ved at leverandører av gass ganske enkelt kommer til å selge til land utenfor EU for å oppnå markedspris.