Etter et seminar i regi av Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) forrige uke skrev Montel en artikkel med tittelen «Haga: Tullete å snakke om kjernekraft i Norge». EnergiWatch har prøvd å bore litt dypere i hvorfor kjernekraft ikke slippes inn i varmen hos Fornybar Norge.

– Er kjernekraften en trussel mot vindkraften?

– Kjernekraft er ikke en trussel mot vindkraften, men en integrert del av europeisk kraftforsyning. Gjennom kraftutveksling med Sverige, Finland og kontinentet er kjernekraft en del av kraftmiksen i norske husholdninger hele tiden. Det kommer ikke til å forandre seg. Tradisjonell kjernekraft er imidlertid vesentlig dyrere og mer tidkrevende enn landbasert vindkraft. Det gjør at tradisjonell kjernekraft ikke er egnet til å løse klimautfordringene med de tidsplaner mot 2030 og 2050 Norge internasjonalt har forpliktet seg til, sier Åslaug Haga til EnergiWatch. 

NVEs anslag for LCOE for kjernekraft i Norge er 66 øre/kWh, som inkluderer investering- og driftskostnader, samt drivstoff. For vindkraft på land er tilsvarende tall 30 øre/kWh. Anslagene for bunnfast havvind er 69 øre/kWh mens flytende havvind er på 103 øre/kWh. Disse tallene er fra 2021.

Som Energiwatch tidligere har omtalt, mener Fred. Olsen at LCOE for landbasert vindkraft etter økning i turbinpriser det siste året og økt skatt blir rundt 55 øre/kWh.

Les også: Kvalheim Kraft: – Vindkraft krever 72 øre/kWh med nytt skatteforslag for grunnrenteskatt

Landbasert vindkraft møter for øyeblikket en del motstand, og har vært en stor del av nyhetsbildet i det siste ikke minst på grunn av demonstrasjonene mot vindmøllene på Fosen. 

Samtidig opplever kjernekrafttilhengerne fremgang i den norske befolkningen, og det er også flere partier på Stortinget som begynner å snu i mer positiv retning. Norsk Kjernekraft forteller at interessen er stor.

– Nå er det 35 kommuner som har tatt kontakt med oss, sa Norsk Kjernekraft-sjefen Johnny Hesthammer på et miniseminar i forrige uke. 

Små, modulære kjernekraftverk (SMR)

– Det skjer nå en del teknologisk rundt utvikling av såkalte små modulære reaktorer som på sikt kanskje kan løse noen av disse utfordringene. Det er fortsatt år igjen før vi kan vurdere om de første slike reaktorer klarer å levere det utviklerne håper på. Etter det vil det igjen gå nokså lang tid før serieproduksjon eventuelt kan løse de problemene med kostnadsoverskridelser, sikkerhet og avfallshåndtering kjernekraftindustrien historisk har slitt med, forklarer Haga. 

Hun har derimot stor tro på havvind. 

Les også: Foreslår havvindmål på 8,5 GW til 2030

– Samtidig står det allerede over 6000 havvindsmøller installert i verden hvorav nesten 3500 er i Europa. Skal vi lykkes med en energiomstilling som gir 55 prosent reduksjon i klimautslipp innen 2030 og klimanøytralitet i 2050 kan vi ikke basere oss på det som kanskje kan virke i morgen. Vi må basere oss på det vi vet at virker i dag, sier Haga.

Søta bror satser på kjernekraft

Vattenfall er en svensk statlig kraftprodusent, på linje med Statkraft i Norge. I tillegg til en mulighetsstudie om minst to nye SMR-kraftverk ved Ringhals, fortsetter Vattenfall å investere i de eksisterende fem atomreaktorene i Ringhals og Forsmark, som normalt produserer mer enn 40 TWh elektrisitet årlig. Ved Forsmark 1-reaktoren pågår en effektøkning på 100 MW, og for Forsmark 3-reaktoren pågår det en undersøkelse for en effektøkning på maksimalt 250 MW.

– Vi ser også på hva som skal til for å forlenge driftstiden for alle eksisterende reaktorer med om lag 20 år. Da kan disse reaktorene drives videre inn på 2060-tallet, sier Desirée Comstedt, forretningsutviklingssjef for kjernekraft i Vattenfall i en pressemelding. 

EnergiWatch spør Fornybar Norge sjefen om hvorfor det gir mening å satse på kjernekraft i Sverige men ikke i Norge. 

– Vattenfall i Sverige skal satse på SMR på Ringhals, er det «tullete» også? Eller er det bare i Norge det er tullete, og i så fall hvorfor?

– Vattenfall har et sterkt kompetansemiljø rundt kjernekraft på Ringhals, et sted hvor lokaliseringsdiskusjonen for lengst er avsluttet i den forstand at det allerede er kjernekraftvirksomhet der. Selv med disse fordelene er Vattenfall klare på at det første anlegget ikke kan stå klart før tidligst ute på 2030-tallet. Altså etter at Norge allerede skal ha kuttet utslipp med 55 prosent, svarer Haga.

– Akkurat nå er det Vattenfall gjør å gjennomføre en forstudie som først skal være ferdig i årsskiftet 2023/2024. Det er først når denne forstudien er ferdig at Vattenfall vet om det i det hele tatt vil være interessant å starte prosessen mot bygging, sier Haga.

I følget Vattenfall er formålet med den pågående mulighetsstudien å undersøke de kommersielle, juridiske og tekniske forholdene for å bygge minst to nye SMR ved siden av Ringhals kjernekraftverk. Kontakter med potensielle leverandører av SMR-teknologi er initiert, og snart begynner feltstudier og grunnundersøkelser rundt Ringhals. 

– Det er et åpenbart behov for mer kraftproduksjon i Sør-Sverige, og vi tror det vil være behov for både ny kjernekraft og utbygging av vind- og solkraft. Vi ser at Ringhals, der det allerede finnes kjernekraft, er et svært egnet sted for ny produksjon og det stedet i Sverige hvor nye reaktorer raskest kan settes i drift. Allerede før jul søkte vi Svenska kraftnät om å koble til ny strømproduksjon der, sier Comstedt.

Vattenfall mener SMR-kraftverkene kan være ferdig tidlig på 2030-tallet. 

– For Norges vedkommende som verken har regelverk, lokasjoner eller kompetansemiljøene på plass er det klart at dette vil ta vesentlig lengre tid, sier Haga.

En god kombinasjon?

Britiske Rolls-Royce har et mål om å bygge 200 små kjernekraftverk innen 2050. Noen av disse tror selskapet at vil ligge i Norge. Selskapet har som mål å ha sin første SMR i drift i Storbritannia i 2031.

Les også: Norsk Kjernekraft-sjefen: – Vi tror jo det går an å få på plass mange reaktorer på 2030-tallet

– Jeg mener at kjernekraft og vindkraft fungerer godt sammen fordi kjernekraft fristiller vannkraft til å balansere mot vindkraft, sier Jonny Hesthammer til EnergiWatch.

– Vindkraft og kjernekraft er allerede kombinert i den nordiske kraftmiksen. Det kommer ikke til å endre seg. Spørsmålet som er oppe til debatt nå er om Norge skal gå foran og satse på uprøvd teknologi vi ikke har erfaring med, levert av internasjonale selskaper som Rolls Royce uten at norske leverandørkjeder spiller en rolle, sier Haga.