Statnett oppsummerer 2022, og beskriver det som et eksepsjonelt år.

– 2021 var et svært spesielt kraftår, og 2022 har også vært et eksepsjonelt år i det norske og europeiske kraftsystemet. Det er krig i Europa og store utfordringer i den europeiske energiforsyningen. Dette påvirker også Norge, sier konsernsjef i Statnett, Hilde Tonne, i en pressemelding.

Statnett-sjefen trekker frem de store prisforskjellene mellom Nord- og Sør-Norge, samt den stramme forsyningssituasjonen i Sør-Norge som svært spesielle.

– Gjennom høsten har kraftprodusentene i sør spart på vannet, vi har fått god import, det var mye nedbør, og fyllingsgraden i magasinene steg. Vi gikk derfor inn i vinteren med en kraftforsyningssituasjon som tilsier liten risiko for utkoblinger og rasjonering, selv ved ekstraordinære hendelser, sier Tonne.

Følger fortsatt kraftsituasjonen tett

Samtidig er hun tydelig på at usikkerheten ikke er over, og at Statnett følger tett med på situasjonen også etter vinteren.

– Det er likevel fortsatt stor usikkerhet i energimarkedene på grunn av krigen, og vi følger situasjonen tett inn mot neste vinter især, sier Tonne.

Usikkerheten skapte også rekordhøye strømpriser i de sørlige prisområdene NO1, NO2 og NO5. Det bidro til redusert strømforbruk.

– 2022 var et år med rekordhøye strømpriser i Sør-Norge. Prisene har vært en utfordring både for husholdninger og næringsliv. Nedgangen i forbruket tyder på at strømkundene responderer på prisene. Lavere produksjon fra vannkraft i det sørlige Norge understreker at vi har hatt en stram forsyningssituasjon, sier Tonne.

Kraftproduksjon

Totalt ble det produsert 146 TWh. Det var en nedgang fra 157 TWh i 2021 og 154 TWh i 2020.

Vindkraften bidro med 14,8 TWh, og det betyr at Norge ville hatt kraftunderskudd uten vindkraften.

På det meste produserte vindkraften 4238 MWh i løpet av én time. Det skjedde på årets nest siste dag.

Import og eksport

– Året som har gått har understreket at vi har et værbasert kraftsystem i Norge hvor det kan være store regionale forskjeller. Det er også mer synlig for alle at vi har vært og er del av et sammenhengende nordisk og europeisk kraftsystem der store hendelser gir ringvirkninger på tvers av landegrenser. Selv om det har vært nettoeksport over året, har import i mange perioder vært avgjørende for å holde balansen i Norge og dette har bidratt til forsyningssikkerheten, sier Tonne.

Her viser Statnett til at det ble satt både eksport- og importrekorder for én enkelttime i 2022. 31. desember ble det importert 7418 MWh på én time, mens det ble eksportert 7820 MWh i én time den 10. januar i fjor. Importrekorden ble for øvrig slått 1. januar i år. Da ble det importert 7942 MWh på en klokketime.

Totalt ble det netto eksportert 12,1 TWh i 2022.

Ikke en ny normal

Selv om både 2021 og 2022 har vært år preget av europeisk energikrise, tror ikke Statnett at dagens kraftsituasjon er i ferd med å bli en ny normal. De slår samtidig fast at det vil dukke opp nye problemstillinger i årene fremover.

– Vi tror ikke den ekstreme situasjonen Europa har stått i det siste året er den nye normalen, men det grønne taktskiftet vårt felles energisystem står midt oppi vil skape nye problemstillinger, andre markedsvilkår og endrede flytmønstre i årene framover, sier Tonne.