Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen har tidligere vært skeptisk til det økonomiske potensialet for pumpekraft i Norge, men nå tror han at mye ny vindkraft fra Norges og Europas storsatsing på havvind vil gi mer variable strømpriser og dermed økt lønnsomhet for fleksibel fornybar strømproduksjon.

– Nå kommer vi inn i en tidsepoke hvor både effekt og pumpekraft blir mer interessant. Det har alltid vært et teoretisk potensiale i Norge der, men det har ikke vært økonomisk lønnsomt, sier Christian Rynning-Tønnesen til EnergyWatch.

Effekteffektøkning og pumpekraft

Han trekker frem at både økt effekt og pumpekraft kan bidra til mer fleksibilitet i strømforsyningen.

– Pumpekraft lever av prisforskjeller. Du pumper opp vannet når strømprisen er lav, og slipper vannet ned igjen når prisen er høy. På rene effektverk holder du igjen vannet til en senere tidsperiode. Der er det også en prisforskjell som driver lønnsomheten, men du trenger en mindre prisforskjell, sier Christian Rynning-Tønnesen.

Pumpekraft krever en løsning der vannet kan pumpes opp igjen, mens økt effekt kan løses ved å bygge ut større eller flere turbiner i eksisterende vannkraftverk. Sistnevnte gir ikke store økninger i årlig strømproduksjon, men gjør det mulig å øke antall MWh som produseres når det er mest behov for mer strøm. Av disse to er det økt effekt som er det mest interessante for Statkraft-sjefen i første omgang, for det viktigste er å kunne levere nok strøm når den faktisk trengs.

Det kan være når strømforbruket er høyt, men også når andre fornybare energikilder som sol- og vindkraft ikke produserer nok. Det er en problemstilling som vil bli stadig mer aktuell i årene fremover.

– Det som skjer nå er en tidsepoke der det bygges enorme mengder vindkraft. Den produserer bare halvparten av tiden offshore og en tredjedel av tiden på land,” sier Christian Rynning-Tønnesen.

Han mener derfor det er helt nødvendig å oppgradere vannkraften i Norge, slik Statkraft nå gjør med vannkraftverket Mauranger II. Når det er ferdig vil effekten økes fra 250 til 880 MW.

Semifleksibel hydrogenproduksjon

Samtidig legger han til at det også er viktig å få inn mer fleksibelt strømforbruk i strømnettet, og han trekker frem grønn hydrogenproduksjon gjennom elektrolyse som et eksempel på fleksibelt strømforbruk.

– Hydrogenelektrolyse er ikke hundre prosent fleksibel, for det er industriprosesser som krever en opp- og nedkjøring. Den har best av å kjøre stabilt, men hydrogenproduksjon kan variere, sier Christian Rynning-Tønnesen.

Statkraft-sjefen beskriver hydrogenproduksjonen som semifleksibel, og legger til at Statkraft nå jobber med å finne ut hvor fleksibel den kan være i praksis.

Generelt sett er det en utfordring at det er vanskelig å skape nye strømkrevende løsninger med fleksibelt strømforbruk. Det henger sammen med at de fleste kraftkrevende industrier har store investeringskostnader som må fordeles på flest mulig timer med strømforbruk. Det optimale ville vært løsninger med lave investeringskostnader (CAPEX) og høye driftskostnader (OPEX) i form av først og fremst strømforbruk.

I Norge utgjør det totale fleksible strømforbruket bare mellom 2000 og 3000 MW. Resten av strømforbruket er i praksis helt uavhengig av om strømprisen er høy eller lav.

Strømnettet må forsterkes

Lite fleksibelt strømforbruk kombinert med stadig mer uregulerbar fornybar kraftproduksjon kan bli en utfordring etter hvert som det kommer mye havvind som skal inn i strømnettet på land, og Statkraft-sjefen er tydelig på at dette er en av utfordringene som må håndteres i forbindelse med den norske havvindsatsingen.

– Norges nett er ikke forberedt på en gigantisk havvindutbygging. Det må forsterkes, men det er fullt mulig, sier Christian Rynning-Tønnesen.

Han er likevel ikke bekymret for at strømnettet på land kan bli en flaskehals som kan få havvindsatsingen til å stoppe opp.

– Jeg tror ikke nettet vil stoppe en havvindutbygging, men det vil sette tempoet. Det er havvindutbyggingen selv som er avgjørende for fremdriften, sier Christian Rynning-Tønnesen.

I første omgang har Norge åpnet for to havvindparker på 1500 MW hver i Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. Som en følge av dimensjonerende feil på maks 1400 MW vil de i praksis kunne sende maksimalt 2800 MW til sammen til land. Begge er imidlertid knyttet til prisområde NO2, og dermed må dette prisområdet forholde seg til en uregulerbar havvind som kan variere mer enn hele det fleksible norske strømforbruket til sammen.

Dette håndteres gjennom gode forbindelser til tilknyttede prisområder i både Norge og utlandet. For NO2 har utenlandskabler til Danmark, Nederland, Tyskland og England. Samtidig er dette bare de første av flere havvindområder som skal åpnes i årene fremover, og kapasiteten i Sørlige Nordsjø II skal også dobles til 3000 MW etter hvert.

Forventer prissvingninger i takt med vinden

EnergyWatch viser til at strømmarkedet allerede nå har hatt tilfeller der kraftbørsens makspris og bunnpris ble nådd i løpet av april måned, og vi spør Statkraft-sjefen om de er nervøs for at store mengder havvind i Nordsjøen kan skape en situasjon der strømprisene enten er ekstremt lave hvis det blåser mye, eller ekstremt høye hvis det ikke blåser?

– Vi tror det vil skje, men vi er ikke veldig bekymret. Vårt svar på det er å redesigne vår vannkraft, sier Christian Rynning-Tønnesen.

Han viser til at det norske strømsystemet allerede i dag er svært fleksibelt, og at oppgraderinger av typen de nå gjør med Mauranger II vil gi veldig mye større fleksibilitet i årene fremover. Han beskriver dette som en god løsning for å ”bufre vind”. Med det mener han at Norge i større grad kan spare på vannet i vannmagasinene når det er gode vindforhold på havvindparkene, og så heller produsere mye mer fra vannkraften når det er lite eller ingen vind i Nordsjøen.

Han er derfor ikke bekymret for om strømsystemet i Norge tåler mye mer havvind, men han anerkjenner at vindkraften generelt sett vil føre til større prissvingninger på strømmen.

– Generelt sett vil vi få mer varierende strømpriser med vindforholdene, sier Christian Rynning-Tønnesen.

Han ser uansett ingen grunn til at Norge bør holde igjen på havvindsatsingen selv om det er mange europeiske land som bygger ut havvind i Nordsjøen. For selv om de alle vil produsere i takt med vindforholdene, vil Europa ha et enormt behov for fornybar kraftproduksjon i årene fremover. Han advarer derfor norske myndigheter mot en ”vente og se”-holdning.

– Hvis vi venter for lenge vil Europa finne andre løsninger enn havvind og fleksibilitet fra Norge, sier Christian Rynning-Tønnesen.